Risikostyring i primærskogbruket

Prosjektet «Risikostyring i primærskogbruket» har som mål å kartlegge og analysere risikosituasjonen i skogbruket, samt utvikle en modell for å identifisere og vurdere tiltak for å redusere risiko. Arbeidet har hovedsakelig fokusert på risikoreduserende tiltak og kostnadene ved disse, men har også berørt risikospredning og risikoavlastning gjennom forsikring og støtteordninger som Naturskadefondet.

Bakgrunn

Risiko har alltid vært en del av skogbruket, med trusler som insektskader, stormfellinger og skogbrann. Endringer i klimaet ser imidlertid ut til å forsterke risikoen og øke behovet for mer systematisk risikostyring.

En utfordring i skogbruket er at det foreligger begrenset statistisk grunnlag for å beregne sannsynligheten for ulike skadehendelser. Det er likevel mulig å identifisere hvilke typer skader som kan oppstå og vurdere tiltak som kan redusere risikoen. Prosjektet har hatt et særlig fokus på å analysere kostnadene ved risikoreduserende tiltak og deres effektivitet i skadeforebygging.

To hovedtilnærminger er benyttet for å analysere kostnadene:

1. Bestandsvis analyse, der tiltak vurderes ut fra skogbestandets type og egenskaper.
2. Eiendomsvis analyse, der tiltak vurderes på et større skogareal for å se den samlede effekten og kostnaden på eiendomsnivå.

Prosjektet har benyttet data fra allmenningene Løiten, Ringsaker, Stange og Romedal, som til sammen representerer 680 000 dekar skog. Beregningene er utført ved hjelp av det svenske optimaliseringsprogrammet Heureka, tilpasset norske forhold.

Arbeid utført

Tiltakene som er vurdert i prosjektet er delt inn i tre kostnadsklasser:

1. Tiltak med lave kostnader for skogeier:
   • Redusert hogstmodenhetsalder.
   • Tynningsfritt granskogbruk.
   • Økt innblanding av furu i grandominerte bestand, der furu gir tilnærmet samme produksjon som gran.
   • Utsatt plantetidspunkt på bonitet 11 og 14.
   • Stubbebehandling etter tynning.
2. Tiltak med moderate kostnader:
   • Økt innblanding av furu i områder der det gir noe lavere produksjon enn gran.
   • Utsatt plantetidspunkt på bonitet 17.
   • Stubbebehandling etter slutthogst.
3. Tiltak med høyere kostnader:
   • Reduksjon i treantall for å øke stabiliteten i bestandet.
   • Økt treslagsblanding der innblandet treslag gir klart lavere produksjon enn hovedtreslaget.
   • Utsatt plantetidspunkt på bonitet 20 og bedre.

I en tid med økende klimarelaterte skader er det viktig å vurdere tiltak som kan redusere risikoen. Tiltak med lave kostnader bør prioriteres, spesielt der de har effekt på flere typer risiko samtidig, noe som øker deres kostnadseffektivitet. Prosjektets vurderinger av slike tiltak er nærmere beskrevet i rapportens kapittel 7.

I tillegg til risikoreduserende tiltak har prosjektet sett på risikoavlastning gjennom forsikringsordninger og støtte fra Naturskadefondet. Økende risiko for stormskader, styrtregn, flom, snøskader og skogbrann gjør slike forsikringsordninger stadig mer aktuelle.

Konklusjon

Prosjektet har utviklet en metodikk for å analysere risikosituasjonen i skogbruket og vurdere tiltak for å redusere skadeomfanget. Beregningene er basert på modeller og prognoser som speiler den faktiske skogsituasjonen. Det forutsettes at tilvekst- og produksjonsfunksjonene i analysene gir et realistisk bilde av skogens utvikling.

Vurderingene er gjort ut fra hva som er økonomisk lønnsomt for den enkelte skogeier, og i mindre grad ut fra hva som er samfunnsøkonomisk mest ønskelig. Dersom myndighetene ønsker en annen tilpasning enn den som er mest lønnsom for skogeierne, bør det etableres økonomiske insentiver eller støtteordninger som bidrar til å styre skogbruket i ønsket retning.

Prosjektet viser at det er flere lavkostnadstiltak som kan bidra til å redusere risiko i skogbruket, samtidig som mer kostnadskrevende tiltak må vurderes ut fra spesifikke behov og forutsetninger. Med økende klimarisiko vil det være viktig å fortsette arbeidet med å utvikle strategier for effektiv risikostyring i primærskogbruket.

Les hele rapporten

SØKER

• NORSKOG

2024